1.2. The Foundations dokumenter
Noen år etter den første lanseringen, formaliserte Debian prinsippene som det bør følge som et fri programvare-prosjekt. Denne bevisst aktivistiske avgjørelsen tillater en ryddig og fredelig vekst ved å sikre at alle medlemmer går videre i samme retning. For å bli en Debian-utvikler må en kandidat bekrefte og vise sin støtte og tilslutning til de prinsipper som er fastsatt i prosjektets Foundation dokumenter.
Utviklingsprosessen er stadig under debatt, men Foundation dokumentene har bred og samtykkende støtte, og endres derfor sjelden. Debian organisasjonsgrunnlag gir også andre garantier for stabilitet: Et kvalifisert, tre-fjerdedels flertall er nødvendig for å få vedtatt enhver endring.
1.2.1. Forpliktelsen overfor brukerne
Prosjektet har også en «sosial kontrakt». Hvilken plass har en slik tekst i et prosjekt som bare er ment for å utvikle et operativsystem? Det er ganske enkelt: Debian fungerer for sine brukere, og dermed forlengelsen av dette: For samfunnet. Denne kontrakten oppsummerer de forpliktelser som prosjektet påtar seg. La oss studere dem i større detalj:
Debian vil forbli 100 % fri.
Dette er Regel nr 1. Debian er og vil forbli laget utelukkende og eksklusivt for fri programvare. I tillegg vil all programvareutvikling i Debian-prosjektet selv, være gratis.
Vi vil gi tilbake til fri programvarefellesskapet (the free software community).
Enhver forbedring, med bidrag fra Debian-prosjektet til et arbeid integrert i distribusjonen, blir sendt tilbake til den som har utført (kalt «oppstrøms»). Generelt vil Debian samvirke med community i stedet for å arbeide i isolasjon.
Vi vil ikke skjule problemene.
Debian er ikke perfekt, og vi finner nye problemer å løse hver dag. Hele databasen med feilrapporter blir hele tiden holdt åpen for offentlig innsyn. Rapporter som folk legger ut på nettet vil umiddelbart være synlig for andre.
Vår prioritet er våre brukere og fri programvare.
Dette engasjementet er vanskeligere å definere. Debian gir et bias/preferanse når en avgjørelse må tas, og vil se bort fra en enkel løsning for utviklerne, men som setter brukeropplevelsen på spill, og heller velger en mer elegant løsning, selv om den er vanskeligere å gjennomføre. Dette betyr å ta hensyn til, prioritere, interessene til brukerne og fri programvare.
Arbeid som ikke svarer til våre fri programvarestandarder.
Debian aksepterer og forstår at brukerne kan ønske å bruke noen ikke-frie programmer. Derfor tillater prosjektet at deler av sin infrastruktur brukes for å distribuere Debian-pakker med ufri programvare som trygt kan videreformidles.
1.2.2. The Debian Free Software Guidelines (retningslinjer)
Dette referansedokumentet definerer hvilken programvare som er «gratis nok» til å bli inkludert i Debian. Hvis en programlisens er i samsvar med disse prinsippene, kan den tas med i hoveddelen. På den annen side, og forutsatt at fri distribusjon er tillatt, kan den bli funnet i den ikke-frie delen. Den ikke-frie delen er ikke en offisiell del av Debian, den er en ekstra tjeneste som tilbys til brukere.
Mer enn å være noen utvalgskriterier for Debian, har denne teksten blitt en autoritet på emnet fri programvare, og har gjort tjeneste som grunnlag for «Open Source Definition». Historisk sett er den derfor en av de første formelle definisjoner av begrepet «fri programvare».
GNU General Public License, BSD-lisensen, og Artistic Licensen er eksempler på tradisjonelle frie lisenser som følger de 9 punktene nevnt i denne teksten. Nedenfor finner du teksten slik den er publisert på nettsiden til Debian.
Fri videredistribusjon.
Lisensen til en Debian-komponent kan ikke begrense noen part fra å selge eller gi bort programvaren som en del av en samlet programvaredistribusjon med programmer fra flere forskjellige kilder. Lisensen kan ikke gi grunnlag for å kreve honorar, eller en annen avgift for slike salg.
Kildekode.
Programmet må inkludere kildekode, og må tillate distribusjon i kildekode, så vel som i kompilert form.
Påbyggingsarbeider.
Lisensen må tillate modifikasjoner og avledede arbeider, og må tillate distribuering under de samme betingelsene som lisensen for den opprinnelige programvaren.
Integriteten til forfatterens kildekode.
Lisensen kan begrense at kildekoden blir distribuert i modifisert form
bare om lisensen tillater distribusjon av «patch-filer» med kildekoden med det formål å modifisere programmet når det bygges. Lisensen må eksplisitt tillate distribusjon av programvare bygd fra modifisert kildekode. Lisensen kan kreve at påbygginger bærer et annet navn eller versjonsnummer enn den opprinnelige programvaren (
Dette er et kompromiss. Debian-gruppen oppfordrer alle forfattere til å ikke begrense noen filer, kilde eller binær, fra å bli endret).
Ingen diskriminering av personer eller grupper.
Lisensen må ikke diskriminere noen person eller gruppe av personer.
Ingen diskriminering av nye områder.
Lisensen må ikke begrense noen fra å bruke programmet i et særskilt arbeidsfelt. For eksempel kan det ikke begrense programmet fra å bli brukt i en bedrift, eller blir brukt til genetisk forskning.
Lisensdistribusjon.
Rettighetene knyttet til programmet må gjelde for alle som programmet distribueres til, uten at disse partene trenger å bruke noen ekstra lisens.
Lisensen behøver ikke å være spesifikk for Debian.
Rettighetene knyttet til programmet må ikke avhenge av hvilket program som er en del av Debian-systemet. Hvis programmet er hentet fra Debian og brukes eller distribueres uten Debian, men ellers innenfor vilkårene i programmets lisens, skal alle parter som programmet distribueres videre til, ha de samme rettighetene som dem som er gitt sammen med Debian-systemet.
Lisenser må ikke utdatere annen programvare.
Lisensen må ikke legge restriksjoner på annen programvare som distribueres sammen med den lisensierte programvaren. For eksempel kan ikke lisensen innebære at alle andre programmer distribuert på samme medium må være fri programvare.