Product SiteDocumentation Site

8.3. Sette vertsnavnet og konfigurere navntjenesten

Formålet med å tildele navn til IP-numre er å gjøre dem lettere for folk å huske. I virkeligheten identifiserer en IP-adresse et nettverksgrensesnitt tilknyttet en enhet, for eksempel et nettverkskort. Siden hver maskin kan ha flere nettverkskort, og flere grensesnitt på hvert kort, kan en enkelt datamaskin ha en rekke navn i domenenavnsystemet.
Hver maskin er imidlertid identifisert av et hovednavn (eller "kanonisk") navn, som er lagret i/etc/hostname-filen og kommunisert til Linux-kjernen ved initialiseringsskripter med hostname-kommandoen. Den aktuelle verdien er tilgjengelig i et virtuelt filsystem, og du kan få det med cat /proc/sys/kernel/hostname-kommandoen.
Overraskende nok, domenenavnet håndteres ikke på samme måte, men kommer fra det komplette navnet på maskinen, skaffet gjennom navneoppslag. Du kan endre det i /etc/hosts-filen, skriv bare et komplett navn på maskinen i begynnelsen av listen over navn som er knyttet til maskinens adresse, som i følgende eksempel:
127.0.0.1     localhost
192.168.0.1   arrakis.falcot.com arrakis

8.3.1. Navneoppslag

Mekanismen for navneoppslag i Linux er modulbasert og kan bruke ulike kilder til informasjon som vises i /etc/nsswitch.conf-filen. Oppføringen som gjelder vertsnavnoppslag er hosts. Som standard inneholder den files dns, som betyr aat systemet konsulterer /etc/hostsfilen først, deretter DNS-servere. NIS/NIS+ eller LDAP-servere er andre mulige kilder.

8.3.1.1. Å konfigurere DNS-tjenere

DNS (Domain Name Service) er en distribuert og hierarkisk tjeneste som kartlegginger navn til IP-adresser, og vice-versa. Spesielt kan det forandre et menneske-vennlig navn som www.eyrolles.com til en en faktisk IP adresse, 213.244.11.247.
For å få tilgang til DNS-informasjon, må en DNS-server være tilgjengelig for å videresende forespørsler. Falcot Corp har sin egen, men en enkeltbruker vil sannsynligvis bruke DNS-tjenere levert av deres ISP.
DNS-serverne som skal brukes, er angitt i /etc/resolv.conf, en per linje, med nameservernøkkelordet foran en IP-adresse, som i følgende eksempel:
nameserver 212.27.32.176
nameserver 212.27.32.177
nameserver 8.8.8.8
Noter at /etc/resolv.conf-filen kan håndteres automatisk (og overskrives ) når nettverket håndteres av NetworkManager eller konfigureres via DHCP.

8.3.1.2. The /etc/hosts file

Hvis det ikke er noen navntjener i det lokale nettverket, er det fortsatt mulig å etablere et lite bord som kartlegger IP-adresser og maskinvertsnavn i /etc/hosts-filen, vanligvis reservert for lokale nettverkstasjoner. Syntaksen til denne filen er veldig enkel: Hver linje angir en bestemt IP-adresse etterfulgt av listen over eventuelle andre berørte navn (er den første "fullstendig kvalifisert", betyr at den inkluderer domenenavnet).
Denne filen er tilgjengelig selv under nettverksbrudd eller når DNS-servere er ikke kan nås, men vil egentlig bare være nyttig når den dupliseres på alle maskiner på nettverket. Den minste endring i samsvar vil krever at filen oppdateres overalt. Dette er grunnen til at /etc/hosts generelt bare inneholder de aller viktigste inngangene.
Denne filen vil være tilstrekkelig for et lite nettverk som ikke er koblet til Internett, men med 5 maskiner eller mer, anbefales det å installere en skikkelig DNS server.